Hilser til dere alle fra palmenes by. Solen skinner og gjør godt for både kropp og sjel.
1.advent er passert. Litt hjemlengsel hadde jeg den dagen siden ting er annerledes her.
Om noen timer er den siste dagen i november her, den dagen er det jeg skriver om denne gang.
ANDRES- eller ANDREASMESSE
til minne om Apostelen Andreas, (fiskeren, derfor fiskekroken som symbol), bror av Peter, historien forteller at han i reiste rundt og fortalte om Jesus. Han dro nordover gjennom det nuværende Tyrkia og endte opp i Hellas, eller som det også sies, i Grekenland, hvor han etter sagnet ble korsfestet på et liggende kors.
Dette er dagen som folk skal fiske julefisken.
Merket er vanligvis en fiskekrok men kan være et skjevt kors, en nøkkel, en revesaks eller et Andreaskors.
Apostelen Andreas- St. Andreas
apostel og martyr
Andreas var en fisker fra Kapernaum, sønn av Jonas og en yngre bror av apostelen Peter, elev av Johannes Døperen og en av Jesus første disipler. Han ble født i Betsaida, i Gallilea ved Genesaretsjøens nordlige bredde og døde år 62 i Pastras, Hellas. Han ble helligkåret umiddelbart etter sin død og han er anerkjent av alle kirkesamfunn som har helgenkult.
St. Andreas er vernehelgen i Patras, Skottland, Romania og Russland.
I den ortodokse tradisjonen kalles han for Protocletos, ”den første kallete”. I kunsten fremstilles han med andreaskorset.
Hans festdag feires i de vestlige og østlige kirkene den 30. november, en dag som i norsk tradisjon kalles Andresmesse eller Anders fisker.
Det står skrevet mer om Andreas
Det nye testamente forteller at Andreas var en sønn av Jonas (Matteus 16:17; Johannes 1:42). Han var født i Betsaida ved Genesaretsjøens nordlige bredde (Johannes 1:44). Både han selv og hans bror var fiskere av yrke; derav følger tradisjonen at Jesus kalte dem til disipler idet han ville gjøre dem til «menneskefiskere» (gresk ἁλιείς ἀνθρώπων, halieis anthropon). Ved begynnelsen av Jesu offentlige virke bodde de to brødrene i det samme huset i Kapernaum (Matteus 1:21-29).
I henhold til evangeliene skal Andreas ha vært elev av Johannes Døperen og ble Jesu første disippel. Pave Eusebius av Cæsarea (ca 260 - ca 340) siterer Origenes (gresk kirkefader ca 185-254 født i Alexandria Egypt og en av oldkirkens største teologer, også kalt kirkehistoriens far) og hevder at Andreas preket i Lilleasia og Skytia, langs Svarehavet så langt unna som til Volga. Derfor har han blitt skytshelgen for Romania og Russland. Han skal også ha forkynt evangeliet i Georgia. I henhold til tradisjonen ble han i år 38 biskop av Bysants (senere Kontantinopel og Istanbul) som på denne tiden var en mindre gresk by ved Bosporusstredet. Dette bispesetet skulle etter hvert bli til patriarkatet i Konstantiopel, hvis patriark regnes som apostolisk etterfølger av Andreas.
Det hevdes at Andreas ble korsfestet i Patras i Hellas på et kors formet som en X, Crux decussata, og som derfor også kalles for et andreaskors etter ham.
Han er blitt skytshelgen for Patras. I henhold til tradisjonen ble hans relikvier ført til Konstantinopel, og senere til en skotsk kystby som har fått navn etter ham, St. Andrews. De lokale legendene forteller at relikviene ble solgt til romere av byens presteskap som erstatning for at romerne bygde en vannreservoar for byen.
Apostelens hånd skal ha blitt ført til Moskva, mens apostelens hode, som skal ha vært i Peterskirken, skal ha bli gitt av despoten Thomas Palaeologus til pave Pius II i år 1461. Relikviene ble oppbevart i Vatikanet fram til pave Paul VI besluttet at de skulle tilbakeføres til Patras i 1964. Disse relikvier, som består av en skalle og en bit av finger, oppbevares i dag i Sankt Andreaskirken i Patras, og vises fram ved en særskilt seremoni den 30. november.
På YouTube finnes flere snutter fra Patras
Her kan du se en av dem: St. Andrew's in Patras-Part 1
Den apokryfe (kryptiske) skriftet Andreasgjerningene (Acta Andreae), som nevnes av blant annet Eusebius og av Epipihanius av Salami, tilhører en særskilt gruppe apokryfer (kryptiske religiøse tekster) som tradisjonelt tilskrives Leucius Charinus (apostoliske romanser) .
I henhold til moderne forskning kan den dateres til 300-tallet, og tilhørte de forbudte såkalte Decretum Gelasianum (manuskript) som knyttes til pave Gelasius. (biskop av Roma 492-496).
Andreasgjerningene ble utgitt av Constantin von Tischendorf i Acta Apostolorum apocrypha i Leipzig i 1821. En annen Andreaslegende kalles for Passio Andreae (Andreaspasjonen), og ble utgitt av Max Bonnet i Supplementum II Codicis apocryphi i Paris i 1895.
Relikvier som oppgis å tilhøre Andres finnes i som nevnt i Sankt Andreaskirken i Patras, men også i St. Andrea Dome i Amalfi Italia, St. Mary Cathedral i Edinburgh Skottland, samt ved St. Andrews & St. Alberts kirkene i Warzawa Polen.
(kilde: wikipedia)
Et lite knippe om Andreaskorset.
Andreaskorset også kalt crux decusata (latin x decem ”10”) og er et x-formet kors.
Andreaskorset brukes som ruteavmerkning for de europeiske vandreveiene, samt av jernbanene.
Apostelen Andreas (Saint Andrew er Skotlands skytshelgen, derfor inngår Andreaskorset også i det skotske flagget. Den 30. November er Skottlands nasjonaldag. Besøk Skottland her
Andreaskorset er også blitt brukt som avstivning i de gamle stavkirkene, slik det vises på dette bildet til Axel Lindahl (1885-1890) av interiøret i Gol stavkirke på Folkemuseet på Bygdø i Oslo.
Om Gol stavkirke på Folkemuseet kan en også lese mere.
Historie og symbolikk
I store danske leksikon kan en lese følgende:
Korstegnet forekom allerede ca. 2000 år f.Kr. (muligvis før) i Mesopotamia samt på nordiske helleristninger fra bronsealderen, og det er blitt forbundet med guder og Universet, mens det egyptiske hakekors, ankhtegn, kunne symbolisere livet etter døden, og hjulkorset var et soltegn.
Korset blev kristendommens viktigste symbol.
Som følge av Jesu henrettelse ved korsfestelse fikk korsfiguren etterhånden symbolsk betydning i de kristne kulturer, især etter keiser Konstantin 1. den Stores seir over Maxentius i 312; deretter innførte Konstantin det korslignende Kristusmonogrammet som felttegn.
I 400 blev et kors satt på keiserens rikseple, og i 1000 et kors på kronen. Andre kristne monarker fulgte dette mønsteret. Et eller flere kors blev en viktig bestanddel av kirkelige embedsinsigna og inngikk på utallige måter i smykker og ornamentikk. Et korsmotiv ses ofte på middelalderske mynter, og mange kirkers grunnplan er korsformet. I eldre tid "underskrev" ikke-skrivekyndige folk, seg ofte med et kors, fordi det ble oppfattet som forpliktende.
Under korstogene lot deltagerne et kors blir sydd på draktene, og de tidligste ridderordnerkors ble utviklet av disse, som etter hvert ble forbilder for mange senere ordenstegn. Fra år 1000 anvendte paven og keiseren korsflagg, og fremtredende korsfarere fikk et korsflagg forært av paven. Den oppstandne Kristus og Gudslammet er ofte avbildet med en korsfane. Etterhånden ble korsflagg alminnelige og er i dag kjennetegnende for de nordiske land.
Folketroen:
Å korse seg heter på middelalderdansk at signe sig, og de magiske trylleformularer, som gjør bruk av kors, er raskt kommet til å gå under betegnelsen signing, uansett om de var i overensstemmelse med kirkens velsignelser eller ikke. Når trylleformler som oftest ender med "i navn + + +", betyder det, at signemannen eller -konen har tegnet tre kors for pasienten i Faderens, Sønnens og Helligåndens navn.
Korset ble brukt for å verge mot alt ondt: på stalldøren, for at krøtterne ikke skulle bliv forhekset, på bunnen av kinna og i bryggekaret, for at smørkjærningen og ølbrygningen ikke skulle mislykkes, i deigen, for at bakningen skulle gå godt. Korset kunne også bæres på kroppen som en amulett, og hvis man møtte et spøkelse eller noe annet overnaturlig, kunne man verge seg selv ved å korse seg.
(kilde: www.denstoredanske.dk/)
Laagendalsposten.
I Laagendalsposten kan en lese om funnet av en inskripsjon ved en av Kongsberggruvene som antagelig stammer fra ca 1493. Det som indikerer dette årstallet er Andreaskorstet nederst i inskripsjonen. Her er lenken til den historien: Andreaskorset ved Rundetjern
Seim Gård
Ved garden Seim som antas være en av Harald Hårfagres fem kongsgårder i Rogaland og Hordaland antes det også være Andreaskors i bautasteinene. Her er lenken til den historien: Andreaskorset Seim
Valle i Setesdal har fem Andraskors i sitt kommunevåpen. Her kan du lese mere om det: Valle kommunevåpen - med andreaskors
Kunsthåndverk
Fra gammel av har også Andreaskorset blitt brukt i kunsthåndverk.
Andraskorset er ikke nytt for oss som liker håndarbeide av mange slag. Her vil jeg bare nevne ett. De skånske kniplede blonder (spetsar), og jeg velger noe gammelt, så her er et knippe fantasifulle motiv fra skånsk frihåndsknipling fra Österiens museum i Simrishamn. Sett muspeker på lenken og ta en tur dit. Österiens museum
Wilhelm Bruhns dagbog -
Beretning om landbrug 1850 – 1911
Danske Wilhelm Bruhns dagbog har også med anderskorset i en fortelling der han skriver: Våbnet er et af Guld og sort tvedelt Skjold hvori 2 i et Andreaskors lagte Pilgrims eller Rømerstave
Dagboken er fra en forgangen tid. Kanskje vil du også ha glede av å lese den. Her er lenken: Wilhelm Bruhns dagbok
Andreaskors –
er den mest vanlige merkingen av vaskepulver. Betyr at produktet er irriterende for øyne, hud eller begge deler. Under korset står det gjerne skrevet: "Irriterende eller helseskadelig".
Om vaskepulver fortæres ta kontakt med lege og gi melk eller vann til drikke. Viktig er det at en IKKE fremkaller brekning eller oppkast.
Om en har fått vaskepulver i øynene så skyll straks med mye vann og kontakt lege.
Om en har fått vaskepulver merket med Andraskors på huden bør en straks skylle det godt av. Huden bør i minst mulig grad utsettes for vaskemiddel eller oppløsning med dette merket siden det er et alkalisk produkt med høyt pH som virker avfettende på huden.
En kan trygt si at Andreaskorset brukes til mange ting og her har jeg bare vist et lite knippe. Håper din Andreasdag blir fin. ♥
