14 desember Vinternatt- Vinterdag

Her begynner vintersiden på primstavene og dagen er lagt til minne om St Calixtus. Pave og tidligere slave, død 222. Denne dagen spår vinterværet. Snøen kan for alvor forventes. Vanten (vått) i tegnet skriver seg antagelig fra likheten mellom de gamle ord vetr (vinter) og vottre (vante). Merket er ev vott.

I Las Palmas er det urolig hav med kraftige bølger som slår inn mot revet, og på stranden (Playa de Las Canteras) er det gule flagget oppe.

Om Den hellige pave Callistus I ( -222)fortelles følgende av den katolske kirken. Minnedag: 14. oktober
Den hellige Callistus (ofte kalt Calixtus) var romer fra Trastevere. Han kom fra «gens Domitia» og hans far het Domitius. Hans biografi er hovedsakelig kjent fra hans bitre motstander Hippolyt (den første motpaven, men også den eneste motpaven som er kanonisert, det fordi han forsonet seg med kirken før sin død), men selv om biografen er forvrengt, regner forskerne med at den bygger på historiske fakta.

I følge Hippolyt var Callistus i ungdommen slave i Roma hos en kristen herre ved navn Carpoforus, som ga ham kristendomsundervisning. Callistus ble satt til å lede en bank hvor andre kristne satte inn penger, men han tapte pengene og flyktet fra Roma. Han ble imidlertid tatt i Porto og hans herre hentet ham tilbake til Roma, hvor han ble dømt til slaveri. Men kreditorene, som håpet på å få igjen de pengene de hadde tapt, fikk satt ham fri, og han ble satt til å drive inn gjeld fra jødene. Han ble imidlertid snart arrestert igjen for å forstyrre freden i en synagoge, og ble dømt til hardt straffarbeid i steinbruddene på Sardinia.

Men Marcia, keiser Commodius' (180-192) elskerinne, ba pave Viktor I (afrikaner, sønn av en Felix. I Viktors pontifikat var det en pause i forfølgelsene. Han var den første latinske pave og satte fart i latiniseringen av kirken, som hittil var overskygget av den gresk-orientalske innflytelsen.) om navnene på kristne slaver i gruvene og lyktes i å få dem løslatt. Callistus overtalte guvernøren til å frigi ham også, selv om paven med overlegg hadde utelatt hans navn fra listen. Da han kom tilbake til Roma, sendte paven ham til Anzio med en månedlig pensjon.

Imidlertid kalte Viktors etterfølger, pave Zefyrinus (199-217)(romer, sønn av Habundius og hans motstander Hippolyt beskriver ham som en enkel mann med liten utdannelse, uten erfaring i kirkelige avgjørelser, og dessuten grisk og havesyk), ham tilbake til Roma og gjorde ham til sin fremste diakon og rådgiver. Paven ga ham kontroll over det lavere presteskapet og utnevnte ham til forstander for den kristne menighetens gravsted ved Via Appia. Disse katakombene kalles ennå S. Callisto, og der er 46 paver og ca 200.000 martyrer gravlagt. Fra Zefyrinus til Eusebius (Pave, gresk opprinnelse, født i Italia som sønn av en lege, død 309) ble alle paver bisatt her.

Den innflytelse han etter hvert fikk over paven, sammen med hans administrative evner, gjorde ham til den reelle makthaveren i den romerske kirken.
Da pave Zefyrinus døde i år 217, ble den tidligere slaven Callistus valgt til hans etterfølger som biskop av Roma. Valget støtte på voldsom motstand fra svært konservative og strenge kretser både i geistligheten og i folket, både av disiplinære og doktrinære grunner, og ble bekjempet av Tertullian og presbyteren Hippolyt. Sistnevnte, som var den tapende kandidaten ved pavevalget, nektet å godta valget og (i følge den alminnelig aksepterte beretningen) lot han seg selv velge til biskop av en skismatisk gruppe. For første gang i historien ble det altså valgt en motpave, og dermed var det første skisma i kirkehistorien oppstått.

Callistus' pontifikat skulle helt domineres av denne striden. Snart bekjempet Hippolyt pave Callistus med alle midler, anklaget ham for hans tidligere uhederlige liv og beskyldte ham til og med for utukt. Det virker imidlertid ikke som om Callistus noen sinne formelt fordømte Hippolyt.

Da Callistus forsøkte å megle mellom to grupper med motstridende syn på Inkarnasjonen, beskyldte Hippolyt ham for å være for vennlig stemt overfor monarkianerne og stemplet paven som sabellianer. Denne anklagen kan umiddelbart stemples som falsk, for Callistus ekskommuniserte Sabellius, den intellektuelle lederen for modalistene, som hevdet at Fader, Sønn og Hellig Ånd ikke representerer virkelige forskjeller i guddommen, men bare er ulike former av dens åpenbaring. Men ekskommunikasjonen tilfredsstilte ikke Hippolyt, som mente at Callistus bare hadde avsagt dommen i frykt for ham selv og fortsatt var modalist. I virkeligheten forsøkte Callistus å hevde en mellomvei mellom modalisme (som han avviste) og Hippolyts lære om at Ordet er en uttrykkelig hypostase eller person, som Callistus mente var diteistisk («to-guderi»).

Hippolyt klaget også over at Callistus var slapp i disiplinære spørsmål. Han tillot en biskop som var skyldig i alvorlige forseelser, å fortsette i embetet. Han var også villig til å ordinere menn som hadde vært gift to eller til og med tre ganger og nektet å fordømme prester som giftet seg. I tillegg ga han konvertitter fra kjetterske eller skismatiske sekter adgang til kirken uten forutgående bot, og han tillot også ny adgang til kommunionen for folk som hadde begått drap og utroskap. Callistus ville også aksepterte ekteskap mellom frie borgere og slaver i strid med romersk sivil lov, særlig var han opptatt av hvis ikke velstående kristne kvinner fant en passende kristen mann av sin egen stand, ville de enten gifte seg med en hedensk mann og risikere apostasi (frafall) for seg og sine barn, eller inngå ulovlige forhold til kristne slaver.

Dette betyr ikke, som det noen ganger er hevdet, at Callistus var en dristig fornyer i botspraksisen; Det var heller slik at han i kontrast til de gammeldagse rigorister som Hippolyt forkynte at Kirken (som lignelsen om ugresset blant hveten antyder) skal være et hjem både for syndere og helgener, og derfor skal tilby forsoning til dem som hadde falt i synd etter dåpen, dersom de virkelig angret, og etter en passende bot.

Med et dekret innførte Callistus Quatuor Tempora, tamperdagene, en fastetid den første uken av mars, juni, september og desember. I disse ukene ble onsdag, fredag og lørdag gjort til særskilte bots- og fastedager, med faste fra korn, vin og olje.

Callistus lot ikke skismaet få negativ innflytelse på sin skaperkraft, selv om han var dypt rystet over det. Han har gått inn i historien som en av de mest bemerkelsesverdige, aktive og livsbejaende paver i den tidlige historie. Han sies å være den egentlige pave-idéens opphavsmann, i alle fall arbeidet han for at biskopene skulle få økt innflytelse. «Enhver biskop innehar den nøklemakten som Kristus ga til Peter». «Biskopen kan tilgi synder».

Pave Callistus I døde i år 222 og ble sannsynligvis gravlagt den 14. oktober.
Selv om hans navn forekommer i en martyrkalender ca hundre år etter hans død, er det usannsynlig at Callistus var martyr i ordets egentlig betydning, ettersom keiser Alexander Severus' regjeringstid (222-235) var fri for forfølgelser. En påstått lidelseshistorie, som imidlertid er ren legende, hevder at han døde en voldsom død, muligens i et folkelig opprør.
Legenden sier at Callistus skal ha blitt fengslet under keiser Aleksander Severus og sulteforet. Han ble kastet ut av et vindu og deretter ned i en brønn, hvor kirken Sta Maria in Trastevere nå står.
Han ble riktig nok bisatt i Trastevere ved Via Aurelia, og interessant nok ikke i S. Callisto-katakomben som er oppkalt etter ham og hvor andre 200-talls-paver ble gravlagt, og dette stemmer med påstanden om at han døde i Trastevere. Hans faktiske grav ble oppdaget i 1960 i Calepodius-katakomben ved Via Aurelia; krypten er dekorert med senere fresker med scener fra hans påståtte martyrium.

Kirken Sta Maria in Trastevere er en av de eldste i Roma, men selv om den noen ganger hevdes å være bygd av Callistus, er det mer sannsynlig at pave Julius I (- 352)var byggherre, over 100 år senere.

Påståtte relikvier av Callistus ble på 800-tallet overført til abbediet Cysoing ved Tournai, senere også til Reims, Fulda, Sta Maria Maggiore i Napoli og flere romerske kirker. Hans minnedag er 14. oktober, som fortsatt står i vår nåværende messebok.
Kilde: den katolske kirken

9.desember Anna

Anna, 9 desember
Minnedage for den hellige Anna, Jomfru Marias mor. 26.juli og 9.desember. I Norge fastsatte erkebiskop Aslak Bolt i 1436 at Anna skulle dyrkes 9. desember, bortsett fra i Oslo og Stavanger bispedømmer. Begge dagene er merkedager i folkelig tradisjon.
I Seljord var Anna i desember merkedag for klesvask til jul, på Sunnmøre og Romerike skulle julebryggingen ta til da. Anna i juli var regndag og spådde våt høst; i Verdal kalte de den Anna Røytrauv og på Toten Anna Pissihose.
Merket på primstaven kan være en kanne, en kvinne, et kors, et hode eller en gren.
Kilde: store norske leksikon

Om Anna
Anna var ifølge tradisjonen Jomfru Marias mor. I kristen tradisjon har hun dermed en spesiell rolle, som oppdrager for Maria og som mormor til Jesus Kristus. Dette er spesielt fremtredende i de kirker som praktiserer helgenkult. Verken hun eller mannen Joakim er nevnt i Det nye testamente. Det eldste skriftet som nevner dem er Jakobs protoevangelium (det eldste kjente fortellingen om Marias mor) fra ca år 150-200. Det er ingen grunn til å feste lit til det som en historisk korrekt fremstilling. Men i mangel på kunnskap om dem kalles de Anna og Joakim.
Hun er ofte kjent under tilnavnet Anna selvtredje, som refererer til den vanligste fremstillingen av henne i kunsten: Sittende med Jomfru Maria på fanget, som i sin tur har Jesusbarnet på fanget. I Den katolske kirke er hun formelt omtalt som «Guds allerhelligste mors hellige mor». Hun feires i vestkirken sammen med sin mann Joakim den 26.juli. Det er også en tilleggsfest den 9.desember, dagen etter festen for Marias uplettede unnfangelse.

Anna var før reformasjonen (da Martin Luther den 31.okt.1517 slo sine 95 teser mot avlatskandelen opp på døren til slottskirken i Wittenberg) en viktig helgen i Norge. Dette skyldes dels at hun var vernehelgen for en rekke grupper, men også at flere ordenssamfunn fremmet kulten for Anna og Joakim, ikke minst fordi de var et forbilde for ektepar. Anna ble også sett som bildet på den perfekte mormor.

Relikviene hennes skal ha blitt brakt til Konstantinopel i år 710. I år 1333 var de fortsatt i Hagia Sofia (nå i Istanbul, den gang bysantisk/gresk kirke). Relikviene ble så delt mellom Jerusalem og Roma; i Roma har man avbildninger av henne fra det 8.århundre i Sta. Maria Antigua, så hennes kult er svært gammel der.

Senere har en rekke steder hevdet at de har relikvier fra Anna: Düren i Rhinland Tyskland påstår de har hodet, Wien sier de har en arm, Apt-en-Provence, Canterbury, Reading og Durham. Ifølge tradisjonen i Apt ble hennes legeme bragt dit av Lasarus (venn av Jesus), gjemt av Auspicius (hvem nå det er?) i det 4.århundre og så gjenfunnet under Karl den Store (fransk Keiser år 741-841). I 1664 ble de lagt i et vakkert kapell. Hodet ble ifølge en annen tradisjon oppbevart i Mainz inntil 1510, da det ble stjålet og bragt til Düren.
Det er ikke samsvar mellom de forskjellige tradisjoner, og det er derfor ingen sikker viten om hvorvidt noen av de angivelige relikvier er ekte.
Kilde: wikipedia

Gratulerer med dagen Spania

Den 6.desember er det fiesta i hele Spania. Da feires Grunnloven, som bekrefter den endelige overgangen mellom diktatur og demokrati. Etter diktatoren Francos død, fikk spanjolene i 1978 utarbeidet og godkjent den grunnloven som gjelder i dag. Spanjolene omtaler gjerne grunnloven som selve nøkkelen til det parlamentariske demokratiet de nå lever i. Den er symbolet på skillet mellom 40 år med totalitærstyre, og et styre med frihet og rettigheter.

Grunnloven består av 169 artikler som definerer alle fundamentale og offentlige rettigheter, den sosialøkonomiske modellen, samt oppdelingen av det spanske territoriet. For å få grunnloven i havn, var det nødvendig med en avtale mellom alle politiske hold.

Etter valget i 1977 ble det opprettet en kommisjon, som fikk ansvaret for å utarbeide en ny grunnlov. Denne skulle være i overensstemmelse med samtiden, og de store endringene som pågikk i Spania. Utkastet ble godkjent av nasjonalforsamlingen den 31.oktober 1978, men for at grunnloven skulle kunne kalle seg gyldig, måtte også flertallet av ”mannen i gata” si seg enig i innholdet. Folkeavstemningen fant sted nettopp den 6.desember 1978, og grunnloven ble godkjent av 87,78% av stemmene.

Fra da av ble 6.desember offisiell helligdag over hele Spania. Men bortsett fra at arbeiderne har fri, har de ingen stor feiring av grunnlovsdagen. De kler seg verken i nasjonaldrakter, eller drar fram flagget, slik som det gjøres hver 17.mai i Norge.

Tiden etter diktaturet, har i spansk historie vært den lengste epoken med frihet, politisk stabilitet og økonomisk fremgang.
Grunnlovens rettigheter og verdier, har bidratt til at Spania på kort tid gikk fra å være isolert, tilbakesatt og pessimistisk, til å bli et utviklet, moderne land som er respektert og beundret i Europa, så vel som i resten av verden. Tiden hvor unge piker måtte ha anstand når de skulle ut, er over. Ungdommene har samme frihet her som alle andre steder i den vestlige verden.

Siden 1978 har det bare kun blitt utført en endring i grunnlovsteksten. Det ble gjort i juli 1992, og åpner for at europeiske borgere skal kunne stille som kandidater ved kommunevalg, ikke bare stemme. I de siste årene har det imidlertid pågått en diskusjon om hvorvidt tiden er inne for flere endringer. Noen ønsker en revurdering av grunnloven. Det begrunnes med at Spania har gjennomgått såpass radikale endringer, at enkelte justeringer vil være å forbedre den.

Spanias første nasjonaldag, (de har faktisk to nasjonaldager) vil jeg også nevne selv om den var over da jeg kom ned til palmenes by i år.
Onsdag 12. oktober feiret spanjolene den spanske nasjonaldagen, Dìa de la Hispanidad. 
Spanias nasjonaldag er offisiell fridag i Spania. I Madrid feires dagen med en årlig militærparade fremført foran kongefamilien, stortingspolitiker og regionale presidenter. Paraden blir hvert år sendt på riksdekkende fjernsyn.

Dette er dagen da Christofer Columbus gikk i land i Amerika på kvelden 12. oktober, 1492. 
Columbus den italiensk sjømannen som ville ta en snarvei til India ved å seile motsatt vei rundt jordkloden.Han seilte under spansk flagg etter å ha mottatt økonomisk støtte fra kong Fernando og dronning Isabella i Granada. 
I stedet for å finne India, fant han Sør-Amerika. Derfra kommer navnet indianere. 
Columbus døde derimot i 20. mai 1506 uten å vite at han hadde oppdaget et helt nytt kontinent.
To nasjonaldager
Spanias nasjonaldag har vært feiret siden 1987. Tidligere feiret de bare Dìa de la Hispanidad, for den tilknytningen Spania har med det søramerikanske samfunnet. 
I 1981 ble det bestemt at dagen skulle feires som Spanias nasjonaldag og 12. oktober ble en av Spanias to nasjonaldager, sammen med grunnlovsdagen den 6. desember. 
Siden år 2000 har også Spanias militærdag blitt feiret i Madrid på samme dag. 
Utenom dette er det liten eller ingen feiring av nasjonaldagen blant spanjolene.

Det finnes også mange motstandere av feiringen. 
Enkelte vil ikke at dagen skal feires fordi oppdagelsen av Amerika ble brukt til å spre katolisismen, deres voldsomme inntreden i Amerika hvor innfødte ble drept eller brukt som slaver. 
Andre grupper er igjen motstandere av feiringen fordi de mener at Christofer Columbus var en slem mann som ikke tenkte på annet enn å få seg selv opp og frem. Det blir hevdet at han trampet over Bibelen og slaveri for å få det som han ville. I Catalonia er det nesten årlig gateopprør blant enkelte innbyggere. For å vise sin avsky mot Spania lager de hissige bål av spanske flagg i gatene.

Columbusdagen har fra 1987 blitt kalt "Dia de la Hispanidad" og er til minne om den dagen Christoffer Columbus ankom Amerika. Med sine tre skip seilte Columbus 3. august 1492 ut fra Sør-Spania. Skipene var Santa María, Pinta og Niña. Den 12. oktober 1492 nådde Columbus og hans mannskap land.
.
De kom til en øy, som Columbus kalte San Salvador, mens den av de innfødte ble kalt Guanahaní, sannsynligvis Watling Island i Bahamas. Columbus tok øya i besittelse for Castillas (Spanias) regning. Han trodde han var kommet til en øy ved India og kalte derfor de innfødte for indianere. Han hørte tale om en stor øy som de innfødte kalte Cuba; dette trodde han måtte være Zipangu eller Japan. Han kom til denne øya og her lærte spanjolene å kjenne bruken av tobakk. Senere nådde han Haiti, som han kalte Española (Hispaniola).
(Kilde: Store norske leksikon)
.
Ankomsten var første skritt på vei til oppdagelsen av resten av Amerika. Det man egentlig feirer er det spanske felleskapet i verden, spesielt til Sør-Amerika og andre spansktalende land. Nasjonaldagen feires ikke som i Norge. Størsteparten av spanjolene ser på 12.oktober kun som en ekstra fridag, men dagen blir offisielt markert som militærets dag.
Columbus har også "sitt eget" hus her i Las Palmas. Det sies det var her han overnattet før han la ut på ferden over Atlanteren. "Casa de Colon" som er et interessant museum. Skal ta nye bilder derfra og vise dem ved en senere anledning.

12.oktober er også "Dia del Pilar". Dagen tilhører den hellige jomfru Pilar og hun er militærets helgen. For å ære Pilar arrangeres stor militærparader over hele landet. Den største finner sted i Madrid. Paradene blir bivånet av både de kongelige og regjeringen.