Klikk-Hoya

tirsdag 6. desember 2011

Gratulerer med dagen Spania


Den 6.desember er det fiesta i hele Spania. Da feires Grunnloven, som bekrefter den endelige overgangen mellom diktatur og demokrati. Etter diktatoren Francos død, fikk spanjolene i 1978 utarbeidet og godkjent den grunnloven som gjelder i dag. Spanjolene omtaler gjerne grunnloven som selve nøkkelen til det parlamentariske demokratiet de nå lever i. Den er symbolet på skillet mellom 40 år med totalitærstyre, og et styre med frihet og rettigheter.

Grunnloven består av 169 artikler som definerer alle fundamentale og offentlige rettigheter, den sosialøkonomiske modellen, samt oppdelingen av det spanske territoriet. For å få grunnloven i havn, var det nødvendig med en avtale mellom alle politiske hold.

Etter valget i 1977 ble det opprettet en kommisjon, som fikk ansvaret for å utarbeide en ny grunnlov. Denne skulle være i overensstemmelse med samtiden, og de store endringene som pågikk i Spania. Utkastet ble godkjent av nasjonalforsamlingen den 31.oktober 1978, men for at grunnloven skulle kunne kalle seg gyldig, måtte også flertallet av ”mannen i gata” si seg enig i innholdet. Folkeavstemningen fant sted nettopp den 6.desember 1978, og grunnloven ble godkjent av 87,78% av stemmene.

Fra da av ble 6.desember offisiell helligdag over hele Spania. Men bortsett fra at arbeiderne har fri, har de ingen stor feiring av grunnlovsdagen. De kler seg verken i nasjonaldrakter, eller drar fram flagget, slik som det gjøres hver 17.mai i Norge.

Tiden etter diktaturet, har i spansk historie vært den lengste epoken med frihet, politisk stabilitet og økonomisk fremgang.
Grunnlovens rettigheter og verdier, har bidratt til at Spania på kort tid gikk fra å være isolert, tilbakesatt og pessimistisk, til å bli et utviklet, moderne land som er respektert og beundret i Europa, så vel som i resten av verden. Tiden hvor unge piker måtte ha anstand når de skulle ut, er over. Ungdommene har samme frihet her som alle andre steder i den vestlige verden.

Siden 1978 har det bare kun blitt utført en endring i grunnlovsteksten. Det ble gjort i juli 1992, og åpner for at europeiske borgere skal kunne stille som kandidater ved kommunevalg, ikke bare stemme. I de siste årene har det imidlertid pågått en diskusjon om hvorvidt tiden er inne for flere endringer. Noen ønsker en revurdering av grunnloven. Det begrunnes med at Spania har gjennomgått såpass radikale endringer, at enkelte justeringer vil være å forbedre den.

Spanias første nasjonaldag, (de har faktisk to nasjonaldager) vil jeg også nevne selv om den var over da jeg kom ned til palmenes by i år.
Onsdag 12. oktober feiret spanjolene den spanske nasjonaldagen, Dìa de la Hispanidad. 
Spanias nasjonaldag er offisiell fridag i Spania. I Madrid feires dagen med en årlig militærparade fremført foran kongefamilien, stortingspolitiker og regionale presidenter. Paraden blir hvert år sendt på riksdekkende fjernsyn.

Dette er dagen da Christofer Columbus gikk i land i Amerika på kvelden 12. oktober, 1492. 
Columbus den italiensk sjømannen som ville ta en snarvei til India ved å seile motsatt vei rundt jordkloden.Han seilte under spansk flagg etter å ha mottatt økonomisk støtte fra kong Fernando og dronning Isabella i Granada. 
I stedet for å finne India, fant han Sør-Amerika. Derfra kommer navnet indianere. 
Columbus døde derimot i 20. mai 1506 uten å vite at han hadde oppdaget et helt nytt kontinent.
To nasjonaldager
Spanias nasjonaldag har vært feiret siden 1987. Tidligere feiret de bare Dìa de la Hispanidad, for den tilknytningen Spania har med det søramerikanske samfunnet. 
I 1981 ble det bestemt at dagen skulle feires som Spanias nasjonaldag og 12. oktober ble en av Spanias to nasjonaldager, sammen med grunnlovsdagen den 6. desember. 
Siden år 2000 har også Spanias militærdag blitt feiret i Madrid på samme dag. 
Utenom dette er det liten eller ingen feiring av nasjonaldagen blant spanjolene.

Det finnes også mange motstandere av feiringen. 
Enkelte vil ikke at dagen skal feires fordi oppdagelsen av Amerika ble brukt til å spre katolisismen, deres voldsomme inntreden i Amerika hvor innfødte ble drept eller brukt som slaver. 
Andre grupper er igjen motstandere av feiringen fordi de mener at Christofer Columbus var en slem mann som ikke tenkte på annet enn å få seg selv opp og frem. Det blir hevdet at han trampet over Bibelen og slaveri for å få det som han ville. I Catalonia er det nesten årlig gateopprør blant enkelte innbyggere. For å vise sin avsky mot Spania lager de hissige bål av spanske flagg i gatene.

Columbusdagen har fra 1987 blitt kalt "Dia de la Hispanidad" og er til minne om den dagen Christoffer Columbus ankom Amerika. Med sine tre skip seilte Columbus 3. august 1492 ut fra Sør-Spania. Skipene var Santa María, Pinta og Niña. Den 12. oktober 1492 nådde Columbus og hans mannskap land.
.
De kom til en øy, som Columbus kalte San Salvador, mens den av de innfødte ble kalt Guanahaní, sannsynligvis Watling Island i Bahamas. Columbus tok øya i besittelse for Castillas (Spanias) regning. Han trodde han var kommet til en øy ved India og kalte derfor de innfødte for indianere. Han hørte tale om en stor øy som de innfødte kalte Cuba; dette trodde han måtte være Zipangu eller Japan. Han kom til denne øya og her lærte spanjolene å kjenne bruken av tobakk. Senere nådde han Haiti, som han kalte Española (Hispaniola).
(Kilde: Store norske leksikon)
.
Ankomsten var første skritt på vei til oppdagelsen av resten av Amerika. Det man egentlig feirer er det spanske felleskapet i verden, spesielt til Sør-Amerika og andre spansktalende land. Nasjonaldagen feires ikke som i Norge. Størsteparten av spanjolene ser på 12.oktober kun som en ekstra fridag, men dagen blir offisielt markert som militærets dag.
Columbus har også "sitt eget" hus her i Las Palmas. Det sies det var her han overnattet før han la ut på ferden over Atlanteren. "Casa de Colon" som er et interessant museum. Skal ta nye bilder derfra og vise dem ved en senere anledning.

12.oktober er også "Dia del Pilar". Dagen tilhører den hellige jomfru Pilar og hun er militærets helgen. For å ære Pilar arrangeres stor militærparader over hele landet. Den største finner sted i Madrid. Paradene blir bivånet av både de kongelige og regjeringen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar